ADHD - en livsstil, ikke bare en diagnose.

Å leve med ADHD, innebærer ikke bare å måtte tilpasse seg de begrensninger og utfordringer
selve sykdommen skaper.
Det innebærer også å måtte tilpasse seg andre menneskers synspunkt på adhd.

ADHD har som kjent en del "standard" symtomer som går igjen hos de fleste med diagnosen.
Det er som regel dårlig konsentrasjon, rastløshet, høyt temperament, motivasjonssvikt etc.
Men samtidig så er det ingen som har likt utslag og grad av adhd.
Alle opplever det på forskjellig måte og har sine egne symtomer, eller egne opplevelser av symtomer.
Dette gjør det ofte vanskelig for helsepersonell (habteam,psykologer,leger osv) å gi 100%
riktig behandlig til alle sammen. Behandlingen må være individuell, noe som gjør at de fleste
med diagnosen opplever å måtte opptre som sin egen lege for å finne effektive tilpasninger.
Så mye av dagen til en med adhd går med på å fokusere på hva som fungerer og hva som
ikke fungerer, for så å bruke en god del tid på å finne løsninger på problemer som hindrer en
i å fungere normalt i hverdagen.
I tillegg til dette skal man prøve å ikke bli altfor sint på folk som kommer og forstyrrer en
midt oppi alt tankekaoset.

Det som er en like stor del av ADHD, er å måtte tåle alle rare holdninger og meninger andre
folk har om diagnosen.
Mange har en stor tendens til å bruke diagnosen imot personen som har den.
F.eks, du kan ikke med rette bli forbanna på noen hvis du har adhd. Da er det ofte at man får slengt
tilbake at man ikke kan gjøre som man vil fordi man har det.
Gjerne kommer det også en slengkommentar om at man skal gå hjem og ta pillen sin.
Slike ting er egentlig uakseptabelt, men samtidig er man bare nødt til å lære seg at enkelte
mennesker bare er sånn. Det er ikke så mye man får gjort med det bestandig.
I jobbsituasjon kan det også være slitsomt.
Mange har hørt at man blir hyperaktiv og veldig flink å jobbe når man har adhd.
Derfor forventer de mere av en på enkelte områder.
Mens noen ikke vil gi deg jobb pga at de har hørt så mye negativt om diagnosen.
Mange tør ikke diskutere med deg hvis de hører du har adhd. De er redde for at du skal
bli sint og gå til angrep.
Så jeg vil tørre å påstå at det å ha adhd, er såppas energikrevende at det på mange måter
kan likestilles med en heltidsjobb.
Derfor vil jeg også kalle det en livsstil.